Høyesterett avsa en dom i sak der ansvaret for sjeggkre i boliger ble avklart. Kjøper hadde fått medhold både i tingretten og lagmannsretten for den ulempe tilstedeværelsen hadde hatt i perioden før sjeggkre ble utryddet fra boligen.
Selgerne i saken hadde allerede dekket omkostningene for «retting» av selve mangelen ved at de hadde bekostet utryddingen av sjeggkre som hadde blitt avdekket i boligen.
Det man krevde prisavslag for gikk på den ulempen som hadde vært til stede før sjeggkre hadde blitt utryddet samt risikoen for at sjeggkre kunne komme tilbake. Det foreligger i så måte ett krav etter hjemmelen for prisavslag i avhendlingslova §4-12 for såkalt kjøpelyte, men kjøper har en utvidet bevisbyrde for at en slik kjøpebyrde foreligger, jfr. uttrykket «godtgjort». En slik kjøpelyte ble ikke ansett for å være godtgjort i denne saken.
I tillegg drøfter høyesterett om det var grunnlag for å betale erstatning for urimelig bruksulempe i den tid sjeggkre fantes ved eiendommen. Etter en konkret vurdering ble det ikke funnet at en slik urimelig bruksulempe forelå i utbedringsperioden. Høyesterett skriver at rettingen neppe hadde hatt betydning for vanlig bruk av boligen. Et særlig subjektivt ubehag for brukerne kan det ikke legges vekt på. Dette må vurderes etter mer objektive kriterier.
Høyesterett frifant derfor selger for alt ansvar i saken.
Usikkerheten rundt de rettslige spørsmål i forhold til sjeggkre synes etter dette endelig å være løst.
Tilbake til hovedsiden her.